Jeg var desperat og frustrert!

Jeg vil her fortelle dere om mitt første møte med dyretolk. Hadde hørt så mye bra og positivt om dem, så jeg var nødt til å få skaffet det på min hest.

Det var ca et halvt års ventetid på dyretolken. Jeg hadde fått booket henne via enn venns venn. Jeg hadde ikke fått pratet med dyretolken selv, så hun visste ikke navn på hverken meg eller hesten. Bare at det var en stall i nærheten av den hun egentlig skulle til.

Hesten min var ei 4-års hoppe av rasen Norsk Kaldblodstraver. Jeg hadde hatt henne fra unnfangelsen og kjente henne ut og inn. Temming, innkjøring og innridning hadde jeg gjort selv, på en trygg og sikker måte. Målet var å travkjøre med henne, men jeg kom aldri så langt.

Jeg visste at det var fart i merra, men jeg kom til et punkt (fart) hvor hun alltid feilet (galopperte), men hun kunne komme over det og trave enda fortere. Men galoppen måtte hun bestandig innom!!

Dyrlegen sa at hun måtte sprøytes i begge frambein, noe jeg undret meg over. Men jeg er ingen dyrlege og hørte på han. Dyrt ble det og ingen effekt.

Neste dyrlege, samme greier... sprøytes, begge frambein!

Tok med henne så til Dyrehospitalet i Oslo. Bøyeprøver og røntgen, men alt bra!!

Kiropraktor/naprapat fikk "slått" litt osv. Og gjorde mye annet, men ikke noe bedre av dette heller.

Så...-endelig kom den store dagen jeg hadde ventet på. DYRETOLKEN :)
Inn i stallen kommer ei lita, rolig jente (eller heter det dame). Vi går bort til hesten min. Hun går inn i boksen til henne, setter seg ned på gulvet med papir og blyant og spør om sitt første spørsmål; "Hva heter hesten?" Dyretolken prøver å konsentrere seg om sitt neste spørsmål; "Hvor... gammel er... hun?" Men hun sa nå at spørsmålene måtte vente litt. Hesten min maste "hull i hode" på henne; Jeg har vondt i nakken!!! Nakken!! Jeg har vondt!!!!" Så når dyretolken hadde mottat den viktige info'n fra hesten, kunne hun få de siste spørsmålene som alder osv. fra meg da.
   Hun kunne fortelle nøyaktig hvordan hesten min oppførte seg i trening og hvilke smerter det "punktet" jeg nevnte tidligere ble opplevd. (Det kunne oppleves som en kniv som ble stukket gjennom nakken, eller som isjas)! Jeg fikk vondt inne i meg, men det var nå veldig godt å få et svar. Etter 2 år med dyre behandlinger og ingen bedring, så var det en dyretolk til en pris på kroner 300,- som endelig kunne gi meg et svar.
   Hun satte ei akupunkturnål på hestens nakke, venstre side. Hun ba meg massere henne der hver dag og så få tak i en naprapat.

En venn av meg skaffet en flink Naprapat og han behandlet nakken til hesten over et par ganger. Jeg valgte så å selge hesten min, hel, glad og frisk til ei venninne av meg. (Ville ikke fortsette med travtrening ettersom hun nå var så fin og det kunne ha kommet tilbake).

Det er en lang historie til om denne hesten jeg gjerne skulle ha formidlet, men det blir for mye å skrive ned her. Men det jeg kan fortelle kort, er at denne hesten var uheldig på hengeren. Hun rygget ut av den før hun var løs og dermed... hennes tidligere problemer med nakken... ble en katastrofe! Et smertehelvete denne vakre hoppa ikke lenger kunne leve med :( Flere dyrlegespesialister ba den nye eieren om å få la henne slippe. Hun prøvde en stund med smertestillende, men det ga seg aldri.

Spesialistene fant ,ved undersøkelsen, forkalkninger i nakken. Nakken???! Hva var det dyretolken fant men ikke noen av de andre??!

Vi vet at dyretolker absolutt ikke en noen dyrleger, men ved mitt og sikkert flere andres tilfeller, så er det den første "behandlingen" jeg anbefaler.


VINETTA
2002-2009
Hvil i fred

Vakre Vinetta.. Mat var hun opptatt av.

Noen få dager gammel <3

Sommerbeite på over 80 mål:) Året før sto hun her sammen med sin mor.

Fine jenta. Snill som få.

Bellonette, mor.

Lex Jon, far.